Om meg
Jeg jobber med det mange helst utsetter å snakke om: døden, sorgen og alt som skjer når livet plutselig tar en annen retning enn vi hadde sett for oss.
Det kan høres tungt ut. Og noen ganger er det selvfølgelig det. Samtidig mener jeg at det må være plass til latter, varme, gode historier og litt bobler i glasset. Livet er jo sjelden enten alvor eller glede. Som regel er det en ganske rotete blanding.
Gjennom Tuto leder jeg livssynsåpne begravelser, holder foredrag og fagdager, utdanner seremoniledere og hjelper kommuner og andre aktører med å bli mer livssynsåpne i praksis. Jeg skriver også bøker om sorg, død, valgfrihet og hvordan vi kan snakke bedre sammen om det som er vanskelig.
Felles for alt jeg gjør, er ønsket om at mennesker skal få leve, sørge og ta farvel på en måte som passer med deres egne verdier.
Jeg møter mennesket og utfordrer systemet
Jeg er utdannet velferdsviter og har bakgrunn fra offentlig sektor, blant annet fra NAV, der jeg jobbet med mennesker som av ulike grunner sto utenfor arbeidslivet.
Så tok livet en retning jeg ikke hadde planlagt. Jeg ble arbeidsufør i en periode og måtte tenke helt nytt om både arbeid og hvem jeg var. Jeg kjenner derfor ikke bare teorien om hvordan det er når livet blir vanskelig. Jeg har kjent det på kroppen selv, og erfart hvor stor forskjell det gjør å bli møtt som et helt menneske, ikke bare som en sak eller et problem som skal løses.
Da jeg ikke kunne gå tilbake til det arbeidslivet jeg hadde hatt, begynte jeg gradvis å bygge et nytt. Jeg jobbet som verge og fikk enda mer erfaring med offentlig forvaltning, rettigheter og hva som kan skje når systemene ikke klarer å møte hele mennesket. Samtidig utdannet jeg meg til EQ-terapeut og fikk faglige verktøy for å forstå følelser, relasjoner og det som skjer med oss når livet ikke blir som vi hadde tenkt.
Så fant jeg veien inn i gravferdsfeltet. Og der fant jeg noe jeg ikke visste at jeg lette etter.
I 2016 begynte jeg som gravferdstaler, og siden 2018 har jeg ledet livssynsåpne begravelser. Gjennom disse årene har jeg møtt hundrevis av familier i noen av livets mest sårbare stunder.
Alt dette har gitt meg en kombinasjon av fagkunnskap, livserfaring og praktisk erfaring. Enten jeg møter en familie, en kursdeltaker eller fagfolk og ledere i en kommune, prøver jeg å gjøre mye av det samme: lytte etter det som faktisk er viktig, stille spørsmålene andre kanskje går rundt, og gjøre det uoversiktlige litt mer håndterbart.
Noen ganger trenger et menneske støtte. Andre ganger trenger systemet å bli utfordret.
Underveis har jeg klart å skape meg et arbeidsliv bygget rundt det jeg tror på, det jeg er god til, og det som betyr noe for meg. Den dagen jeg kunne si at jeg ikke lenger var arbeidsufør, feiret jeg selvfølgelig med bobler. 💜
Livssynsåpenhet må bety noe i praksis
Vi liker å tenke at vi lever i et livssynsåpent samfunn, der alle står fritt til å velge.
Men så lenge prest, kirke og kristne rammer fortsatt blir oppfattet som det automatiske utgangspunktet når noen dør, er ikke valgfriheten helt reell.
For mange er kirken og den religiøse tradisjonen riktig og viktig. For andre er den ikke det. Da må mennesker kjenne til alternativene og kunne velge noe annet, uten å måtte kjempe seg fram til det midt i sorgen.
Jeg har alltid vært samfunnsengasjert, og jeg klarer sjelden å se en praksis som ikke er god nok uten å begynne å spørre hvem som har ansvar for å endre den. Derfor jobber jeg både med den enkelte familien og med systemene rundt oss.
En personlig seremoni kan bety mye for dem som står igjen. Men skal vi skape reell valgfrihet, må også kommuner, fagmiljøer og institusjoner ta ansvar.
Livssynsåpenhet kan ikke bare være et fint ord i en plan. Det må merkes i praksis.
Helhet, mot og bobler
Tuto betyr helhet. Det passer godt, fordi arbeidet mitt består av flere ulike deler, men alt handler om mennesker, det hele mennesket, og om samfunnet vi er en del av.
Arbeidet mitt bygger på tre verdier:
Tillit til mennesker og prosesser, og til at du skal kunne stole på det jeg leverer.
Mot til å være synlig, gå nye veier og utfordre det vi tar for gitt.
Frihet til å velge det som faktisk er verdifullt for deg.
Og så mener jeg altså at enhver seier bør feires med bobler.
Det er fullt mulig å snakke alvorlig om døden og samtidig ha fest. Faktisk tror jeg vi trenger begge deler.
Latter og tårer bor ofte mye nærmere hverandre enn vi liker å tro, og samtalen om døden blir nesten alltid også en samtale om livet.
Skal vi snakke sammen?
Kanskje trenger du en seremonileder. Kanskje ønsker du et foredrag, et kurs eller hjelp til å skape en mer livssynsåpen praksis.
Tror du jeg kan være riktig person for det du står i eller ønsker å få til, er du varmt velkommen til å ta kontakt. Du trenger ikke ha alle ordene klare. Det finner vi ut av sammen. 💜