Linda Rønold
Rådgivning for kommuner
Kommunene har et ansvar for å møte innbyggerne livssynsåpent.
Men hvordan ser det egentlig ut i praksis?
I 2025 la regjeringen fram sin første helhetlige strategi for et livssynsåpent samfunn. Den handler ikke bare om tro og livssyn. Den handler om mennesker, og om hvordan kommunen møter dem når livet er sårbart: på sykehjemmet, i helse- og omsorgstjenestene, i kriser, ved alvorlig sykdom, død og sorg.
Mange kommuner er fortsatt usikre på hva dette betyr i praksis. Det er her jeg kan hjelpe.
Hva betyr livssynsåpen praksis i kommunen?
Et livssynsåpent samfunn betyr ikke at tro og livssyn skal skyves ut av det offentlige rommet. Det betyr det motsatte: at kommunen legger til rette for at alle innbyggere – uansett tro, livssyn eller ikke-tro – kan møtes med likeverd og respekt, også når livet er sårbart.
Jeg hjelper kommuner med å forstå hva dette ansvaret innebærer, og med å gjøre det om til noe konkret: kompetanse hos ansatte, gode rutiner, og reelle valgmuligheter for innbyggerne i livets viktigste stunder.
Mitt ståsted
Jeg er utdannet velferdsviter og har bakgrunn fra offentlig forvaltning og arbeid som verge. Gjennom mange år i gravferdsfeltet har jeg også sett hva som skjer når kunnskap, rutiner og reelle alternativer mangler. Jeg kjenner både menneskene som blir berørt, og systemene som skal ivareta dem.
Kjenner du igjen kommunen din?
Kanskje vet dere at dette angår kommunen, men ansvaret er fordelt på så mange tjenester at ingen helt vet hvor arbeidet skal begynne.
Dette er rådgivning for deg som er:
-
kommunedirektør, rådgiver eller avdelingsleder som vil følge opp strategien, men er usikker på hvor dere skal begynne
-
enhetsleder i helse og omsorg – på sykehjem, i hjemmetjenesten, i psykisk helse – der ansatte møter mennesker i sorg, krise og livets sluttfase hver dag
-
folkevalgt eller ordfører med engasjement for et inkluderende og trygt lokalsamfunn
-
ansvarlig for beredskap og kriseteam, der møtet med død og sorg krever både kompetanse og trygghet
-
kirke- og gravplassansvarlig, HR, folkehelse eller frivillighetskoordinator som ser at dette berører flere deler av kommunen på én gang
Livssynsåpen praksis handler ikke om at kommunen skal kunne alt om alle livssyn. Det handler om å stille gode spørsmål, møte mennesker med respekt, og vite når man bør spørre mer. For det som er trygt og riktig for én familie, kan oppleves fremmed eller feil for en annen.
Hvordan jeg hjelper
Norske kommuner er forskjellige. En storby på Østlandet og en liten kommune langt mot nord har verken samme geografi, forutsetninger eller behov.
Derfor tror jeg ikke på ferdige maler som skal passe alle.
Jeg skreddersyr opplegget til kommunen og det dere faktisk trenger.
I stedet skreddersyr jeg opplegget til dere. Det kan for eksempel se ut som:
-
Foredrag som løfter fram hva et livssynsåpent samfunn betyr, og hvorfor det angår nettopp deres kommune
-
Fagdag for ansatte, ledere og folkevalgte – en felles arena for kunnskap, refleksjon og lokal dialog
-
Workshop der dere jobber konkret med egne rutiner, roller og samarbeid på tvers av tjenester
-
Rådgivning over tid, som støtte i arbeidet med å bygge kompetanse og gode ordninger
Ett eksempel på hvordan et opplegg kan settes sammen, er en åpen innbyggerkveld etterfulgt av en fagdag: én kveld som senker terskelen for å snakke om død, sorg og valgfrihet blant innbyggerne, og én dag som gir ansatte og ledere faglig påfyll.
Men det er nettopp det – ett eksempel.
Hva som passer for dere, finner vi ut sammen.
